Oppsummert om søm i båter og segl

Av John Einar Hovemoen. Publisert 01.09.2024

Store robåter  ble ført under seil, påvist i funnene Tune, Oseberg & Gokstad. 

Tidsspennet for funnene er ca 150 år. Utgangspunktet for analysen er at båtene er særlig myke og lettbygde. Det er ikke stivhet nok i skrogene til å føre en rigg som krever opptak av for store krefter fra seilrigging.

Lette myke skrog trenger avstiving (forspenning) ved bølgepåvirking indusert av vind – under seglas.

I tekst blir begrepet «mast» tatt i bruk seint utpå 1200-tallet (tysk påvirkning). Før det het det: siglu – træ – eller vidja (betydning trelengde). Sett siglutre! (S-T) (reise vidja, E. Skakke , midt på 1100-tallet)

Funn i Gokstad gir en lengde på Siglutre (vidja) likt til ca båtens halve lengde. Dette vil gi en optimal lengde for oppspenning av tunge stevner ved hjelp av et kraftig reip (hrosshval) over toppen av vidja. Sjå figur 1.

Siglutre blir satt opp ved å sette vidja i en kjæring plassert på kjølen uten å låse av sideband, som er surret til klamper sparet ut i bordingen. Over på tverrbetene er det plasser en mastefisk som låser seglutræ, og dette gir tilstrekklig momenthold for å føre et segl. Så vantene er for å holde toppen av seglutræ stabilt ved strekking av reima fra akter til baug. Slakking gjør kjølen strak for kryss. Stramming gjør kjølen buet (2 tommer?) for rommere segling. Denne balanseringen av skroget gir mindre kraftbruk på styreår. (bjerkevidjer fra funn, sprengt i kopiseglaser, forsterket med wire for å ta opp store rorkrefter når det segles med square-segl)

Funn i Gokstad gir en lengde på råen (ås) i nærheten av ca. 14 meter (eller minst 2/3 av båtlengen). En slik lengde høver til et settee-seil (populært kalt «arabisk latiner»).

Latinersegl sin aerodymamiske virkning gir lavere sideveis kraft enn firkantskåret råsegl. Øvre del av seglet gir en løftende effekt, og derved mindre krenging. Den framover rettede kraften er lavere, men gir tilstrekkelig fart så at båten vil seile fortere mot vindøyet enn om båten ble rodd.

Skrogene:

Klinkerbyggede skrog (sauma med overlapp av bordingene) viser en spesiell effekt på vannstrømmen når skrogene drives frammover. Denne effekten gjør at vannet settes i rotasjon og gir 

en virkning på sidebølgevirkningen – den reduseres påtagelig. Virkningen observeres bak båtene som et luft «reip» som går bak båtene, opptil 3 (eller flere) båtlengder bakover før luften unnslipper. Slik rotasjon vil best forklares med henvisning til Magnus-effekten. For at denne effekten skal oppstå må skrogene ha en ganske bevisst formgiving. Det kreves en forholdsvis liten kjøldjupne sett lateralt for at effekten skal virke. Ved ingen avvik mellom seilt kurs og kjølkurs ved seilas medvinds (og slør) vil effekten oppstå på begge sider og gi lav sidebølge, noe som gir bedre motstandskurve relatert til andre deplasement og skrogformer. Vi har med et «stømningsfartøy» å gjøre. Dette kjennetegner klinkerbygde nordiske fartøy fram til våre dager, virkningen kan være opptil 20% reduksjon av skrogmotsanden. Dette er sannsynlig observert virkninger som «naturens» folk bygde inn i sine rodde fartøy, og videreført til seilte fartøy.

Figur 1 - Oppspenning av siglutre